Som sikkert alle vet er dette dagen som går under navnet "allehelgens-dag".Dette er en dag som er beregnet til de døde, der folk ofte tenner lys på graven til de de har mistet.I år som i fjord arrangerte Bjørg Thorallsdottir "Hjertefred" som er en stor happening der alle er velkommen til et stort,varierende program med alt fra sang til linedans.Hovedsaklig er meningen med dette å sende en beskjed til noen som er borte, eller rett å slett bare nyte livet,leve vær dag som om det var din siste, og ikke minst fortelle de du er glad i hva de betyr for deg, for neste dag er de kanskje borte...
Jeg dro med meg Maria på dette, og vi fikk oppgaven å være engler.Vi fikk utdelt store, hvite konfirmasjons kjortler, fjærkledde englevinger og en kurv med fyrstikkesker som vi skulle dele ut til "gjestene".Med full påkledning følte vi oss som to fullstappa eskimoer med to irriterende vinger stikkende ut på hver side som dultet borti absolutt alle.Men alikevel føltes det befriende å være engel, en slags ro i kroppen av å sveve smilende over bakken og bare kunne hjelpe andre.Litt sånn hadde jeg det i dag, men kanskje bare ikke i like stor grad som beskrevet over.Men en ting er sikkert og vist, engler fryser de å !Maria og jeg måtte flykte inn i varmen for å tine opp føttene våre, og det var da Maria tok helt av ; hun rev av seg skoene og begynte å hoppe opp og ned i rosa sokker, mens museflettene dinglet rytmisk etter.Må bare legge til at så langt gikk ikke jeg.
Ellers var hele arransamanget meget stemningsfult og koslig, spesielt under det siste innslaget der solist Gørill Songvold sang en vakker sang imens hundrevis av røde hjerte-ballonger steg opp til værs. Jeg oppfordrer alle til å ta turen ditt til neste år!Og husk ; det er ikke for sent å ta en telefon, sende en melding, skrive et kort eller besøke de du er glad i, du kan nemlig ikke få sagt det nok, om hvor mye de faktisk betyr for deg...
Jeg dro med meg Maria på dette, og vi fikk oppgaven å være engler.Vi fikk utdelt store, hvite konfirmasjons kjortler, fjærkledde englevinger og en kurv med fyrstikkesker som vi skulle dele ut til "gjestene".Med full påkledning følte vi oss som to fullstappa eskimoer med to irriterende vinger stikkende ut på hver side som dultet borti absolutt alle.Men alikevel føltes det befriende å være engel, en slags ro i kroppen av å sveve smilende over bakken og bare kunne hjelpe andre.Litt sånn hadde jeg det i dag, men kanskje bare ikke i like stor grad som beskrevet over.Men en ting er sikkert og vist, engler fryser de å !Maria og jeg måtte flykte inn i varmen for å tine opp føttene våre, og det var da Maria tok helt av ; hun rev av seg skoene og begynte å hoppe opp og ned i rosa sokker, mens museflettene dinglet rytmisk etter.Må bare legge til at så langt gikk ikke jeg.
Ellers var hele arransamanget meget stemningsfult og koslig, spesielt under det siste innslaget der solist Gørill Songvold sang en vakker sang imens hundrevis av røde hjerte-ballonger steg opp til værs. Jeg oppfordrer alle til å ta turen ditt til neste år!Og husk ; det er ikke for sent å ta en telefon, sende en melding, skrive et kort eller besøke de du er glad i, du kan nemlig ikke få sagt det nok, om hvor mye de faktisk betyr for deg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar