Først vil jeg bare si at jeg har begynt å jobbe som servitrise!Det er kjempe gøy, og jeg stor trives!
Men over til poenget ; tidligere i dag, da jeg jobbet, kom det inn en helt vanlig frogener-frue med Louis Vuitton veske og Gucci solbriller på hodet, for å bestille mat.
Hadde jeg truffet denne dama på gata, ville jeg anta at hun hadde en høy stilling i et advokatfirma, lykkelig gift med en milliadær som hun også hadde to snobbete barn med.
Men da jeg stod med min lille notatblokk klar til å ta bestillingen, var det noe helt annet som viste seg under de dyre merkeklærene og det nylagte håret.Fingertuppene var mørke av sott og neilene var sprukket opp.Da blikket mitt sakte men sikkert var kommet opp til fjeset, møtte et gammelt, slitent uttrykk meg.Dama var narkoman! Hun var helt dopa!Da hun i tillegg begynte og sjangle mens hun prøvde og fortelle meg i ørska hva hun skulle ha, gikk det opp for meg at hun kanskje hadde en familie der hjemme som satt og ventet på henne, som var glad i henne.
Jeg ville hjelpe henne, men hva kunne jeg gjøre?
Aldri før har jeg følt en så sterk medfølelse for et annet menneske, og en så stor trang til å ville hjelpe.Jeg ville bare ta henne med meg hjem, gi henne mat og drikke, og passe godt på henne.Men hadde det hjulpet?Hadde hun kommet rett ut på kjøret igjen da vi hadde tatt farvel?
Valget ligger der hele tiden. De kan ta et valg når som helst.Kutte helt ut med alt av narkotika.
Men hvorfor gjør de det ikke?Ingen kan jo ta den avgjørelsen for dem, for de må ville det selv.
Jeg ser jo narkomane hele tiden rundt om i byen og sånt, men nå, nå var det helt annerledes.Så ver så snill ; merk deg mine ord; ikke rør noe av det!Og vist du virkelig er så idiot i hodet ditt at du allerede har gjort det, tenk nøye igjennom hva du hiver deg ut i. For vis du først har begynt, er det vanskelig å slutte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar